Me har lett for å lika
idyll,
kanskje treng me det,
i alle fall
vil me det

det er so velgjerande å
ta inn over seg
slikt som stryk kjærleg
over ryggen,
som får hjarterøter
til å vibrera,
som fyller sjølvkjensla
med frisk luft

alt elende i Dagsrevyen
og andre stader
får venta,
fyrst skal idyllen
smørja tankar og kjensler
med ein dose velvære

elendet kan andre
ta seg av,
me trivst best
i idyllen.