Kategoriarkiv: Knekkprosa/dikt

Grått hår

Dei kjem av seg sjølve,
dei gråe håra,
litt etter litt,
ubedne;

lette å oversjå
den fyrste tida,
desse gråe tustane som
tyt fram, trengjer seg inn
i synsfeltet
når ein passerer
spegelbiletet;

somme tyr til farging,
hektar seg fast
i fortidsbiletet,
slik ein skulle
ha vore,
alltid;

treng ikkje fysiologisk forklaring
på kva som skjer,
nok å vita
at livet må levast
for å få
grått hår.

Share

Solstrime på golvet

Sola sender strimer
innover golvet,
lagar liv i overflata,
framhevar mønsteret i treet,
avslører støv og lodottar,
merke etter ustø gange
med full kaffikopp,
fortel at grått daglegliv
i solskuggen
brått kan hamna
i stråleglansen,
berre sola får koma
fram,
får skuva skoddedottar
og skyer til sides,
får pensla eit heilt vanleg
kvardagsleg stovegolv
med solstrimer som
lyser opp kvardagen.

Kanskje er det tid for
støvsugaren.

Share