“Etterpå” seier me
når born skal læra seg
å venta med det som er
kjekt.
“Etterpå” tenkjer me
når me strevar oss gjennom
utdanning og læring
på veg til
eit vakse arbeidsliv.
“Etterpå” prøver me å unngå
når lukka er raus,
og dagane går som
ein leik.
“Etterpå” vonar me
når tyngslene tyner
tankar og kjensler,
og vegen kjennest
tung.
Men – kva kjem etter
etterpå?