Det høyrest på røysta
når gleda boblar og
lukka fargelegg ord og
tonefall.
Det høyrest på røysta
når livet leitar på,
når tvilen slit og
uroa gneg.
Det høyrest på røysta
når sorga trykkjer på og
kremtinga fortel at
tårene når munnvikane.
Røysta kan høyrast
etter ho har tagna,
ligg der som minnetonar
hjå dei som ville høyra.
