Isjøkulen

Kulden har hjelpt
isjøkulen å festa seg
i fjellskrenten,
han heng der
og godgjer seg i
bleik vårsol,

i spissen skil det seg ut
ein drope som
formar seg, fyller seg,
før han ramlar ned,

langt der nede
lagar dropen ein vasspytt
i lag med andre dropar,
vatn møter vatn,

pytten veks,
finn seg vegar ut,
klukkar fram
rennande lydar av liv,

isjøkulen minkar,
er snart berre ein
våt flekk på berget

oppdraget er ferdig,
endå ein gong
har isjøkulen skapt
livgjevande vårdropar.

Share

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

1 × one =

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.