Kunsten å sletta

Kvar gong eg krotar noko på
skjermen,
er aldri sletteknappen langt unna;
altfor sjeldan
vil nok mange seia,
og eg er heilt samd.
Det er ein kunst å innsjå
at det meste som ein auser or seg
i skrift,
gjer seg best
i sletta tilstand.

Det er so freistande
å krota i veg
i von om at ei hende gong
skal bokstavane på skjermen
søkja saman på ein måte
som gjev ekstra meining.
Sjeldnare og sjeldnare
skjer nett det,
det meste er berre ordskrøyv.

Likefullt er det so vanskeleg
å læra seg kunsten å sletta,
å læra seg å forstå at
denne sida hadde gjort seg
best
dersom ho var tom for ord.

Share

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.