Stikkordarkiv: knekkprosa

Varsam med livet

Han skreik litt då han vart fødd,
aga seg som barn,
var flink på skulen,
tok den utdanninga
foreldra ville,
heldt seg unna fjas og fest,
smilte lurt kvar gong
jamaldringar stifta familie
og skilte seg,
betalte rekningar i rett tid,
heldt alltid fartsgrensa,
fekk pengar attende på skatten,
såg dagane gå
i ein jamn dur,
slik han gjekk, kvar dag,
til den same arbeidsplassen,
helsa alltid god morgon
på kollegaer,
åt nista si kl. 11.30
saman med dei andre i kantina,
budde heime so lenge foreldra
levde,
budde heime etterpå også,
sa takk då han fekk godord
siste arbeidsdagen,
gjekk heim,
tenkte på det han lærte
som gutunge:
ver varsam,
og det skal gå deg
godt.
Einsam og i fullførd
varsemd
drog han til slutt
det siste andedraget,
umerkande og varsamt.

Share

Treriva

Foto: Trøndelag Folkemuseum

Foto: Trøndelag Folkemuseum

 

 

 

 

Inst i ein krok
står ei gamal trerive,
god og hendig
i høyonna,
gjorde det ho skulle
i hendene på den
som kunne,
trong nye tindar
no og då;
so god som ny
når alle tindane var på plass;
etter ei tid skranta innfestinga,
tindane ville ikkje sitja,
tindelaus rive er
skral reiskap,
vart sett til sides,
inst i kroken,
der ingen såg,
før no, når
skytja skal rivast,
og  gamalt skrot  vert
renovasjonsmat.
Den nye riva er av
plast.

Share