Stikkordarkiv: frost

Stinklande netter

Naturen er raus og
leikande,
lèt frosten
spela med vasspyttane
i stinklande netter,
gjer vatnet om til
tunt lag av is,
blankt, hålt og
kaldt;

på dagtid prøver sola
å ta attende vatnet
frå den frosne forma,
la vatn vera berre
flytande vatn;

frosten smiler stivt og
kjøleg,
veit med seg sjølv
at stinklande netter
ber bod om at no
framover skal han, frosten,
vera i førarsetet;

sola geispar bleikt,
vel vitande at
frostriket ikkje varer
evig,
i alle fall ikkje lenger
enn til neste vår.

(«Stinkla» er dialektord som beskriv at det legg seg tunn is på vassflater)

Share

Februarsol

Hengjande frå takskjegget
kjenner ein istapp
korleis februarsola smeikjer
den stivfrosne kroppen;
solvarmen pressar fram
ein vesal vassdrope
som fell ned på
steinhella;
dropen teiknar eit våtmerke,
kviskrar om nytt
liv;
det kjem fleire dropar,
snart sildrar ein liten
livgjevande straum
ned på steinhella,
lagar ein blank, levande
vasspytt.

På skuggesida
høyrer andre istappar
korleis sola skaper
frosten om til
vatn og liv;
dei òg stundar etter
varme,
men må nok venta;
sola tek den tida
ho tek;
slikt veit
den som ventar.

Share