Mørker om hausten
har eg stor sans for,
å krypa inn i
haustmørker kan vera
feststunder,
men mørker i mai
har eg aldri forstått meg på,
me treng ikkje mørke
maikveldar som legg lok
på det frambrytande ljoset
som skal tina opp
småfrosne kroppar,
som skal få sevja til å stiga
både i planter og folk,
mørker i mai er eit
dårleg påfunn.
Skulle nesten tru at
byråkratar med gråfargekompetanse
har vore innblanda.