Søkjande måne

I den døkke sommarnatta
leitar månen seg fram
mellom myrke
skyformasjonar,
dei ertar han som
ulydige born,
sperrar utsynet,
legg hetter av grå
masse over han,
stengjer han inne
for så å trekkja seg
til sides
slik at han kan
pensla alle som
held seg vakne
ei slik sommarnatt,
med svakt, vonfullt
ljos.

Det er lett å kjenna seg
i slekt med månen
slike nattestunder.

Share

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

14 − 7 =

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.