Kva tenkjer han, månen?

Kva tenkjer han, månen,
der han glytter ned på
planeten vår?
Han ser det kravlar rundt
skapningar som
gjer kva dei kan
for å surra det til
for kvarandre.

Kanskje tenkjer han
at dei har gjort tankeløysa
til ei livsform,
kvar og ein
har nok med sitt,
eigen navle
er midtpunktet.

Kanskje prisar han seg
lukkeleg
over at jordeskapningane
berre sjeldan
gjer forsøk på å
koma på besøk,
dei veit likevel ikkje
kva dei skal gjera der.

Kanskje tykkjer han litt synd
på jordeskapningane
fordi dei ikkje fattar
alt det gode
dei kunne ha utført
med alt som er
av ressursar.

Kanskje har han enno
ei von
om at nokon
tek til vitet,
gjer jorda til ein stad
å leva
der respekt og toleranse
styrer.

Det er nok berre
kanskje.