Dansaren smyg kroppen sin
gjennom rommet,
samlar tonar, takt og
rytme,
formar ei svevande
kraft som
strøymer ut over
alle som vågar å
opna sansane for
augneblinkar av
pulserande livsutfalding.
Dansaren tek oss med
forbi ordet.
Såg slåtten
hogga tak i han,
den kortvaksne, smålåtne
dansaren;
han trong liten plass,
trødde dansen nesten på
same staden,
førte jenta stødig
og fast,
kroppen duva i
små, rytmiske rørsler,
gjekk inn i musikken,
saug inn i seg takt, rytme
og puls,
vart musikk, vart rytme,
lét heile kroppen leva
og fylte rommet med
dans.
This website uses cookies. By continuing to use this site, you accept our use of cookies.