På ein sommarblå himmel i august
svevar livlege vestavêrsskyer
i ein improvisert dans,
søkjer stundom saman,
for so å surra i veg
som små, viltre ungar,
best det er,
er dei borte,
har løyst seg opp
til ingenting,
dei har nådd målet sitt
i livet:
å koma seg heilskinna over fjella
og so gå i oppløysing
hjå austmannen.