Krigstårer

– Eg veit det er krig.
Femåringen ser i videokamera,
deler store tårer
med heile verda.
– Eg vil ikkje døy,
seier femåringen,
bøyer hovudet,
ser tårene
falla ned på
trillekofferten
han sleper med seg.

Kamera forlèt det gråtande
barneandletet,
me sit trygge i fjernsynsstolen,
kjenner barnetårer etsa seg inn i
hjelpeløysa over at me
enno ikkje har makta skapa eit samfunn
der krigstårer ikkje heimsøkjer
barneandlet.

Klamrar oss til ei von om at
snart skal smilen erstatta
tårene på eit levande barneandlet,
trillekofferten skal bytast ut
med ein trygg heim,
ei hjelpelaus klamrande von
strevar med å finna plass
mellom realpolitiske analysar,
me må binda oss fast til
vona.

Share

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.